120 hasil
Menampilkan 1–20 · 0,38 detik · RSS
Norsk Lingvistisk Tidsskrift
Scopus
ISSN 0800-3076 · Novus forlag · 120 artikel di indeks
-
Artikel Jurnal
“E det kje non ting at du kan bruka ‘ein’ te sånne hukjønnverb òg nå?”: Byggelek som inngang til metaspråklige refleksjonsdata
Denne artikkelen presenterer en framgangsmåte for innhenting av data som gir innblikk i språkbrukeres refleksjoner og forestillinger knyttet til grammatisk formvariasjon. Metodedesignet, som har fått benevnelsen byggelek, gjør det mulig å på samme tid elisitere produksjonsdata og refleksjoner…
-
Artikel Jurnal
Dialektendringar i Ørsta og Volda
Artikkelen presenterer ein dialektstudie mellom 184 informantar i alderen 14–83 år frå kommunane Ørsta og Volda, som ligg i regionen Søre Sunnmøre på Nordvestlandet. Gjennom elisitering målte studien i kva grad personar i ulike aldersgrupper hadde elleve dialekttrekk som er typiske for den…
-
Artikel Jurnal
Det vi (ikke) snakker om når vi snakker om grammatikk
I debatten om hvilken plass grammatikken skal ha i skolen, kan det i dag sies å være to hovedkategorier av legitimeringsargumenter – én som vektlegger grammatikkundervisning for grammatikkens egen skyld, og én som regner grammatikken primært eller bare som verktøy i skriveundervisninga. I denne…
-
Artikel Jurnal
Oppdikta sitat i nordisk språkvitenskap – i fire ulike varianter
Noe av det første en student og en stipendiat lærer før de skriver en akademisk tekst, er at alt de siterer, skal kildefestes. Finner de gjengitt et sitat i litteraturen fra tredjeperson, som de ønsker å bruke i eget arbeid, skal de alltid sjekke sitatet mot den originalen det refereres til…
-
Artikel Jurnal
Kvantitetsmotsetnad i endestaving i nordisk
I denne artikkelen samlar vi dokumentasjon av kvantitetsmotsetnad i vokalar i utlyd, i det som vanlegvis blir kalla trykklett staving. Dette finst i Setesdal i dag, og for få generasjonar sidan fanst det òg i delar av Vest-Telemark og i eit stort område i Midt-Sverige. Dette styrker, argumenterer…
-
Artikel Jurnal
«Det er meir sånn at du blir litt sett ned på viss du snakke oslomål eller bergensk»
Ein eksperimentell studie gjort i 2022 med deltakarar som snakkar vossamål, viser reduksjon av hokjønn blant barn og ungdom på Voss, medan dei vaksne har det tradisjonelle tregenussystemet. Denne artikkelen diskuterer om sosiale faktorar som tilhøyrsle og språkidentitet påverkar bortfall av…
-
Artikel Jurnal
Løse apposisjoner i norsk
Formålet er å avgrense, inndele og analysere «løse» apposisjoner i norsk, definert som syntagmer av to eller flere ledd av samme hovedtype, uttalt med intonasjonsbrudd og skrevet med skilletegn, f.eks. Oslo, Norges hovedstad/Norges hovedstad, Oslo. De kan være både nominale, adnominale og…
-
Artikel Jurnal
Demping i norsk: Et korpuspragmatisk perspektiv
Demping som språklig fenomen er lite forsket på i norsk og har i hovedsak bare blitt studert som en del av den semantiske betydningen eller funksjonen av pragmatiske partikler. Det er derfor behov for mer omfattende studier av hvordan demping kommer til uttrykk. Denne studien undersøker demping ved…
-
Artikel Jurnal
Klima-samansetningar i norske partiprogram
Klimaendring i form av global oppvarming er eit av vår tids viktigaste og mest omdiskuterte problem, og som for alle andre politiske saker spelar språkbruken og vinklingane i det politiske ordskiftet ei sentral rolle for korleis problemet blir oppfatta og vektlagt. Ei kartlegging av bruken av klima…
-
Artikel Jurnal
Å balansere teoretiske perspektiv i grammatikkinnføringer
Artikkelen drøfter hvilken rolle de tre sentrale teoretiske rammeverka generativ lingvistikk, kognitiv lingvistikk og systemisk-funksjonell lingvistikk har i forskning på grammatikk og i undervisning i grammatikk på innføringsnivå. Utgangspunktet for drøftinga er en undersøkelse av pensumlitteratur…
-
Artikel Jurnal
Latin-Amerika-norsk: Noen første observasjoner
Norsk som arvespråk i USA og Canada, også kjent som amerikanorsk, er et forskningsfelt med lange tradisjoner. Norsk som arvespråk i andre kontekster er derimot nærmest ukjent terreng. Denne artikkelen presenterer noen første observasjoner av norsk som arvespråk i en hittil uutforsket…
-
Artikel Jurnal
Nynorskbrukarar si oppfatning og handtering av valfri samsvarsbøying av svake partisipp i predikative stillingar
Denne artikkelen undersøker korleis den fastsette norma om valfri samsvarsbøying av svake partisipp blir oppfatta av nynorske respondentar i akseptabilitetsvurderingsstudiar og handtert av nynorske tekstskrivarar i korpusstudiar. Ifølge Vikør (1994, s. 66–68) er ei fastsett norm ei objektiv…
-
Artikel Jurnal
Faste apposisjoner i norsk
Formålet med artikkelen er å avgrense, inndele og analysere faste apposisjoner i norsk. Innledningsvis drøftes avgrensinga av apposisjoner generelt, og de defineres som syntagmer av to eller flere ledd av samme hovedtype, først og fremst nominaler. Deretter drøftes forskjellen mellom de to…
-
Artikel Jurnal
Nynorskens første offisielle rettskriving: 1893 eller 1901?
Denne artikkelen fører vidare eit ordskifte om spørsmålet tittelen antydar. Sverre Stausland Johnsen kritiserer tidlegare språkhistorikarar for å presentere nynorskrettskrivinga av 1901 som den første offisielle rettskrivinga for nynorsk. Han meiner at eit departementalt skriv frå 1893, som slår…
-
Artikel Jurnal
To grammatikere kikker i Bokmålsordboka
Bokmålsordboka kom i ny versjon på www i 2022. I denne artikkelen gir vi en kritisk diskusjon av tre forhold ved den grammatiske informasjonen i ordboka som vi synes er utilfredsstillende. For det første har ordboka for lite fokus på den syntaktiske konteksten som ord kan opptre i. For det andre…
-
Artikel Jurnal
Forsvinner hunkjønnet i norsk?
Med utgangspunkt i dette temanummeret av NLT drøfter artikkelen leksikalsk kjønn, særlig hunkjønn, i norsk og særlig bokmål. Innledningsvis drøftes hovedkriteriet for kjønn, kongruens i adjektiv og determinativ, inkl. «semantisk kongruens» og manglende kongruens. Deretter drøftes forholdet mellom…
-
Artikel Jurnal
Evidensialitet og persepsjonsverb i norsk
Evidensialitet er en relativt ny fagterm i lingvistikken. Definisjonene av termen er ikke entydige, og det finnes forskjellige oppfatninger av om den egner seg til å kunne brukes om germanske språk eller ikke. Når det gjelder norsk, finnes det ingen omfattende studier av evidensialitet, og denne…
-
Artikel Jurnal
Dialektmiks illustreret med udtalen af /əu/ ó i Tórshavn
Nogle dialekter kan være ret så stabile over en lang periode, mens andre forandrer sig i samme periode. En grund til forandringen er tilflytning, som gør, at man får en sammenblandet dialekt.
-
Artikel Jurnal
Oppklaringer om 1901-rettskrivningen
I 2020 og 2021 publiserte jeg to artikler om den såkalte 1901-rettskrivningen for norsk. Lars S. Vikør publiserte senere i 2021 en «gjennomgang» av disse to artiklene i Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Her sier Vikør seg enig i det meste av innholdet i artiklene, men retter også kritikk mot noe av…
-
Artikel Jurnal
Agendasøkende spørsmål i muntlig eksamen
I denne artikkelen undersøker vi læreres agendasøkende spørsmål i muntlig eksamen, i avslutningssekvenser der lærere inviterer elevene til å sette agenda gjennom spørsmål som «Er det noe du har lyst til å si som du ikke har fått sagt?» Analysen viser hvordan elevene håndterer disse, og hvordan det…