891 hasil

Valget i Professor Andersens natt (1996) av Dag Solstad og i Fallet (1956) av Albert Camus

Greta Brodahl

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

I denne artikkelen skal jeg undersøke valget som eksistensielt konsept i Dag Solstads roman Professor Andersens natt (1996) og i Fallet (1956) av Albert Camus. Natt til første juledag blir professor Andersen vitne til et mord på en kvinne, men han lar være å varsle politiet. En natt han passerer en…

‘So much compassion, so much caring’

Linda Nesby

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

This article explores how Naja Marie Aidt’s novel Exercises in Darkness (2024) contributes to the interdisciplinary field of caring science. The novel belongs to the emerging genre ‘curography’, which focuses on the caregiver’s perspective, and it expands Katie Eriksson’s caritative care theory by…

Det brølande Amerika

Terje Hellesen

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Denne artikkelen undersøkjer reiseskildringa I Æventyrland av Knut Hamsun som retorisk og diskursiv tekst. Eg gjer bruk av Systemisk-Funksjonell Lingvistikk, kritisk diskursanalyse og retorikk for å analysere korleis tankemåten til protagonisten Hamsun eventuelt utviklar seg i løpet av…

Myter, mundtlig fortælling og natur i Peder Frederik Jensens Rans vilje

Pernille Hermann

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Artiklen analyserer Peder Frederik Jensens Rans vilje (2023) med fokus på samspillet mellem mytologi, mundtlig fortællekultur og økokritik. Romanens handling er forankret i en historisk begivenhed, nemlig stormfloden der ramte Lolland 1872, men begivenheden fortolkes igennem hovedpersonen Sømanden…

Sjukdom og du-form i Eivind Grip Fjær sin roman Det stemmer ikke

Sondre Johan Chesney Kvamme

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Artikkelen reflekterer over samanhengen mellom du-forteljing og pårørandeforteljing i romanen Det stemmer ikke (2021) av Eivind Grip Fjær, og dette blir sett i ljos av Grace Hibsham sin teori om å unnfanga sitt eige liv som ei du-forteljing. Analysen av romanen syner korleis tradisjonelle…

Sykdom og gotikk i Selma Lagerlöfs En herrgårdssägen

Paula Ryggvik Mikalsen

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Artikkelen har som formål å undersøke møtepunkter mellom sykdom og gotikk i Selma Lagerlöfs En herrgårdssägen (1899). Angsten og sorgen som plager studenten Gunnar Hede og den foreldreløse Ingrid Berg omskaper kroppens eksterne miljø – i gotikkens referanserammer – til en labyrint som de syke må…

Bidragsytere

Morten Auklend

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 54 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Djur/Djurmetaforer och naturen i periferin i Fredrik Backmans Björnstad

Anna Nygren

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 1 · 2025 · DOAJ Scopus

Fredrik Backmans Björnstad-trilogi (2016-2021) handlar om den fiktiva svenska småstaden Björnstad och hur staden påverkas av att en ung tjej våldtas av en av ortens lovande unga hockeytalanger. I artikeln undersöks hur djur och djurmetaforer används för att skapa en berättelse om kollektivitet och…

Fluid Identities and Social Disruption: A Critical Examination of Otherness in the Íslendingaþættir

Solveig Bollig

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 1 · 2025 · DOAJ Scopus

This article explores the concept of Otherness in two íslendingaþættir: Þórhalls þáttr knapps and Auðunar þáttr vestfirska. By analysing the protagonists’ social behaviour and interactions within the context of societal and situational shifts, this study examines how Otherness is constructed…

Den frie viljens opphav hos Clemens av Alexandria

Fredrik Nilsen

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

I sitt siste verk, The Life of the Mind, hevder Hannah Arendt at Augustin må regnes som «the first philosopher of free will». I min doktoravhandling argumenterte jeg for at Arendt i stor grad hadde rett i sin påstand, selv om det også, slik Michael Frede har påvist, finnes spor av en konsepsjon om…

Samisk idéhistoria omkring år 1700:Fragment av en oskriven undersökning

Håkan Rydving

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

De flesta av de tidigaste källorna till samiskt tänkande är sekundära. Informationen finns framför allt i rättegångsprotokoll och i texter av missionärer. Trots de källkritiska problemen ger dessa källor intressanta exempel på två nivåer, både om hur olika noaiddit, rituella specialister och…

Død og ansvar i Middelhavet

Heidi Mogstad

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

Hvert år drukner tusenvis av flyktninger i Middelhavet – ikke langt fra nordmenns ferieparadis på den spanske solkysten og de greske øyene. Norske hjelpearbeidere og flyktningaktivister omtaler europeisk asylpolitikk og sin egen materielle overflod som skammelig og umoralsk, men har begrenset…

Decolonization: Towards a Middle Ground

Sindre Bangstad

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

Decolonization has been something of a buzzword in numerous academic disciplines as well as in activism in recent years. In its original conception, it refers to the formal end to colonial rule and to political sovereignty, but the concept cannot be reduced to this. There is a crucial distinction…

Dekoloniale refleksjoner over Mapuche visdom og sansende tenkning

Cecilia G. Salinas

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

Gjennom en etnografisk studie bidrar artikkelen til samtalen om dekolonial filosofi ved å fremme en dialog mellom urfolks erfaringsbaserte kunnskapsformer og vestlig filosofi som likeverdige tilnærminger til verden. Analysen tar utgangspunkt i mapuche urfolk i Patagonia (Argentina og Chile) og…

Mangfoldet av sāmkhya-filosofier og sāmkhya filosofi som praksis

Knut A. Jacobsen

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

Sāṃkhya regnes som Indias eldste filosofiske system, og det er også blitt hevdet at sāṃkhya ikke bare er et av Indias filosofiske systemer, men er Indias filosofi. At sāṃkhya kan kalles Indias filosofi er fordi sāṃkhya danner fundament for mange filosofiske og teologiske tradisjoner og også preger…

Innledning – temanummer om ikke-vestlig og dekolonial filosofi

Fredrik Nilsen; Kaja Jenssen Rathe

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

Trust, Integration, and Colonial Legacies

Kerstin Reibold

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

This article argues that enduring legacies of colonialism undermine successful integration of non-Western immigrants in Western societies and that the currently dominant national identity model does not allow to address these legacies and their effects. The article discusses why trust is an…

Globalfilosofi versus kolonial filosofihistorie

Dag Herbjørnsrud

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 53 No. 2 · 2025 · DOAJ Scopus

I denne teksten vises det hvordan vi har mulighet til å få en mer balansert, vitenskapelig og ikke-etnosentrisk fremstilling av den globale filosofihistorien. Teksten tar utgangspunkt i hvordan både maleren Rafael og andre renessansetenkere gir den muslimsk-arabiske europeeren Ibn Rushd (Averroës)…

En brennende kniv: Selvmord, sublimering og slapstick i Arne Østrings «Ut av stillheten»

Morten Auklend

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 52 No. 2 · 2024 · DOAJ Scopus

Arne Østrings kortprosatekst «Ut av stillheten» kan saktens leses som en lettere komisk tekst om en japansk kamikaze-pilots – en selvmordsbombers – umulige tokt mot en militært overlegen fiende, men mer interessant er det at teksten balanserer en krigslogikk og en rasjonell psykologi, at den…

Åh, kom hid, Oh Satan!

Rikke Andersen Kraglund

Nordlit: Tidsskrift i litteratur og kultur, Vol. 52 No. 2 · 2024 · DOAJ Scopus

I denne artikel analyseres Karl Ove Knausgårds roman Nattskolen (2023) med særligt fokus på den forbindelse romanen skaber mellem et selvmords- og et djævlepagtsmotiv. I romanen genbruger Knausgård fortællingen om sin egen vej til at blive kunstner fra Min kamp, men nu i et mørkere lys, hvor…