442 hasil

Demokratiets stilling i Europa – hva gjør EU? Hva er Norges rolle?

John Erik Fossum; Trym Fjørtoft

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · DOAJ Scopus

Denne artikkelen gir en kort oversikt over demokratiets stilling i Europa og hva dette sier om Norge og dets rolle, siden Norge er så sterkt påvirket av hva som skjer i Europa. Vi gir først en oversikt over demokratiets stilling i Europa, med fokus på EU, dets medlemsstater og affilierte…

Juga tersedia di: DOAJ

Putins prospekter: En prospektteoretisk forklaring av Putins krig i Ukraina

Hans Iver Traaseth Skogvang

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Denne artikkelen analyserer Putins beslutning om å invadere Ukraina i februar 2022 gjennom en prospektteoretisk linse. Hovedpostulatet i teorien – at mennesker har en tendens til å ta større risiko for å unngå tap – danner grunnlaget for en forståelse av Putins handlinger som verken fullt ut…

Styrking av helseberedskap og krisehåndtering – «mismatch» mellom samarbeidet i EU og EØS?

Frode Veggeland; Martin Stangborli Time

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

I EU er helsepolitikk, helseberedskap og krisehåndtering primært et nasjonalt anliggende. Over tid har likevel medlemslandene styrket samarbeidet på disse områdene. Denne utviklingen har i særlig grad blitt påvirket av EUs behov for å håndtere grenseoverskridende helsetrusler, som kugalskapskrisen…

Handelskrig, EU og økonomisk sikkerhet – hva med Norge?

Guri Rosén

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Den globale situasjonen preges av økt uforutsigbarhet, der særlig Kinas fremvekst sammen med USAs proteksjonistiske linje og trusler om handelskrig har skapt økt bekymring for økonomisk sikkerhet og bidratt til en kursendring i Brussel. EU har gått fra å se gjensidig økonomisk avhengighet som en…

Hvorfor Norge har et stort implementeringsetterslep i energisektoren

Merethe Dotterud Leiren; Marie Byskov Lindberg; Kacper Szulecki

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Historisk har det i stor grad vært samsvar mellom Norges og EUs energipolitikk. Likevel henger Norge et par runder bak EU i å innlemme regelverk i denne sektoren. Hvorfor har det oppstått et slik implementeringsetterslep? Basert på implementeringsteori og innsikt i litteratur om utviklingen og…

Når EU vil stå på egne ben: Strategisk autonomi og konsekvenser for Norge

Marianne Riddervold; Pernille Rieker; Tine J. Brøgger

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

I dag omfatter begrepet strategisk autonomi langt mer enn militær handlefrihet: Det dreier seg om å bygge europeisk resiliens eller motstandskraft på tvers av sektorer – fra forsvarsindustri og romfart til beredskap, energi og økonomisk sikkerhet. Denne artikkelen klargjør hvordan strategisk…

Norge og EU i endring: Når EØS blir utilstrekkelig

Pernille Rieker

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Innledningen til denne fokusspalten analyserer hvordan EU, i møte med krig, geopolitisk rivalisering, indre demokratiske utfordringer og økt usikkerhet i det transatlantiske forholdet, har utviklet seg fra et primært markedsbasert integrasjonsprosjekt til en mer samordnet politisk og…

Rom for endring? EUs rompolitiske premiss

Dorthea Gradek

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk…

Ett-Kina-dualitetens langsomme død – en casestudie av den sino-litauiske konflikten i 2021

Katja Levy

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan ulike land balanserer sin utenrikspolitikk overfor Folkerepublikken Kina (FRK) og Taiwan. Artikkelen undersøker den pågående svekkelsen av overholdelsen av det forfatteren betegner som «ett-Kina-dualiteten» – det komplekse samspillet mellom FRKs…

Gandhis politiske realisme, sannhetspolitikk og moralske tvang

Dag-Erik Berg

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 1 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Gandhi har hatt en internasjonal innflytelse ut over å være en indisk frigjøringshelt i kampen mot britisk koloniherredømme. Han utviklet ideen om sivil ulydighet gjennom tilnærmingen satyagraha, som omhandler en kamp med sjelelig styrke. I denne artikkelen diskuteres Gandhis tenkning for det…

Nasjonsbygging, legitimering og media i Syria etter Assad

Jonas Draege

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Denne artikkelen undersøker korleis den største fjernsynskanalen i Syria, Syria TV, opererer i spenningsfeltet mellom kritisk journalistikk og legitimering av eit nytt autoritært regime etter Assad. Med utgangspunkt i eit datasett på over 76 000 videoar frå oppstarten av kanalen i 2018 og fram til…

Etter Assad-regimets fall: Hva skjer med flyktningene?

Jørgen Jensehaugen; Pinar Tank

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Under den syriske borgerkrigen ble over 14 millioner syrere drevet på flukt, noe som gjør dem til verdens største fordrevne befolkning. Midtøsten, som hadde opptil 5,5 millioner syriske flyktninger, har tatt imot det største antallet. Regimets fall i 2024 aktualiserte spørsmålet om repatriering…

Den syriske dialogen: Syria etter Assad

Alaa Same Akasha

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Denne artikkelen beskriver etableringen av et syrisk dialogforum i Norge etter Assad-regimets fall i desember 2024. Forfatteren, selv syrer i eksil, argumenterer for at tiår med politisk undertrykkelse og sekterisk splittelse har fratatt syrere en grunnleggende debattkultur. Med utgangspunkt i egne…

En evig spoiler? Syria i det regionale og internasjonale spillet i Midtøsten

Hilde Henriksen Waage

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

I desember 2024 raste Assad-regimet i Syria sammen som et korthus. Opprørslederen Ahmed al-Sharaa, tidligere medlem av IS og al-Qaida, ble president. I Midtøsten ble ikke bare kortene stokket om, men de ble også delt ut på nytt. I etterkrigstiden hadde Syria som oftest spilt en destruktiv rolle som…

Arabisme i opbrud: Syriens historie under revision efter 8. december

Kræn Kielsgaard

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Artiklen analyserer, hvordan det nye syriske regime under Ahmad al-Shara omskriver moderne syrisk historie som led i en identitetspolitisk strategi, der bidrager til at skabe en sunni-centreret statsidentitet og en regional orientering mod Tyrkiet og Golfen. Efter Bashar al-Assads fald den 8…

Autoritær konflikthåndtering: Astana-prosessens arv i et post-Assad-Syria?

Pinar Tank

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Den uventede styrtingen av Assad-regimet i desember 2024 av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og andre opposisjonsgrupper avsluttet brått den ustabile status quo som hadde preget Syria siden 2020. Syrias plutselige kollaps illustrerer de begrensningene internasjonale meklerforsøk har hatt i å avslutte…

Syria etter Assad

Jonas Draege

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Denne artikkelen tek for seg dei overordna utviklingstrekka i Syria etter Assad-regimet sitt fall i desember 2024, og diskuterer tre tema: grunnlaget for eit felles nasjonalt prosjekt etter år med borgarkrig og polarisering, føresetnadene for demokratisering, og forholdet mellom Syria og omverda…

Fra militsstyre til stat: I hvilken grad har Syria lyktes med å integrere landets mange militser og opprørsgrupper?

Brynjar Lia

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

Maktskiftet i Damaskus 8. desember 2024, da det brutale regimet til diktatoren Bashar al-Assad ble veltet av en allianse syriske opprørsgrupper, markerte slutten på den 14 år lange borgerkrigen i Syria. I spissen for de nye makthaverne stod opprørsgruppen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS, «Organisasjonen…

Avkolonisering, dekolonialitet, og den nye autoritarianismen

Sindre Bangstad

Internasjonal Politikk, Vol. 84 No. 2 · 2026 · Swedia · DOAJ Scopus

I løpet av de siste tiåret har referansene til avkolonisering og dekolonialitet eksplodert i titler i en lang rekke akademiske disipliner. Til Norge kom fenomenet for alvor med mediedebattene om «avkolonisering av akademia» i 2018 og 2020. Det later blant annet til å ha festet seg et inntrykk av…